Berit og Kjell Bragstad angrer bare på én ting når det gjelder luft-til-vann-varmepumpen som tok over for oljefyren: De skulle gjort det før.
Godt ute på landet ved Eidsvoll, omgitt av jorder, ligger eneboligen fra 1968. Fra starten ble den varmet med radiatorer forsynt av en oljekjel.
– Oljefyring ble forbudt, og vi skjønte at vi måtte grave opp tanken. Vi var så imot dette, at myndighetene skulle pålegge oss disse dyre greiene, forteller Berit.
Alt gikk på skinner
Helt til de var innom en nabo hvor Nekas hadde byttet ut oljefyr med varmepumpe.
– Kjell ringte Nekas, de kom og vi bestilte. De ordnet alt; vi satt bare og så på. Alt gikk på skinner, fastslår Berit fornøyd. Anlegget ble installert i 2018. Både hun og mannen fullroser jobben Nekas gjorde.
– Skal de komme torsdag klokka åtte, kommer de klokka åtte – ikke kvart over. Etter at de hadde tatt ut oljefyren fra kjelleren, vasket de pinadø golvet der også, forteller Kjell.
Verken ser eller hører utedelen
Berit og Kjell valgte å få installert en luft-til-vann-varmepumpe. Utedelen står på en platting som ble støpt rett ved inngangen til huset.
– Jeg holdt på få sjokk da utedelen kom; jeg synes den var så stor og stygg! Men det gikk veldig fort å venne seg til den. Nå ser vi den ikke i det hele tatt, fastslår Berit. Og, bedyrer begge, ikke hører de den heller.
– Ingen som er her sier at de hører den. Men du kan kjenne at den blåser litt hvis du sitter på plattingen rett ved, sier Berit.
Veldig behagelig
Innendørs er det god komfort som gjelder.
– I fjor vinter var det 23 grader hele tida – veldig behagelig, fastslår Kjell. Varmepumpa forsyner radiatoranlegget huset hadde fra før. Etter den første vinteren ble det supplert med viftekonvektorer i stue og peisestue.
– Vi hadde litt for små radiatorer der, opplyser Kjell. Nekas hadde anbefalt viftekonvektorer fra starten av, men Berit ville ikke ha det av frykt for at de skulle dure.
– Men det var veldig fint å få inn konvektorene – og dem hører vi heller ikke, sier Berit.
Økonomisk, behagelig og lettvint
Tidligere brukte ekteparet om lag 3000 liter olje i året. Siden oppstarten har varmepumpa brukt ca 10 000 kWh i året, viser energimålerne i anlegget etter snaut tre års drift.
– Dette er veldig økonomisk, veldig behagelig og veldig lettvint, poengterer Kjell.
– Jeg har ikke én negativ setning å si – det har virkelig vært en positiv overraskelse, legger Berit til. Så det eneste de angrer på, er altså at de ikke gjorde det før.
– Da kunne vi tjent den inn igjen, påpeker Kjell.
FAKTA
- Bolig: Enebolig fra 1968, 130 m2 pluss sokkeletasje
- Varmepumpe: NIBE F2120 12 kW luft-til-vann-varmepumpe
- Varmefordeling: Radiatoranlegg supplert med viftekonvektor i stue og peisestue
- Årlig strømforbruk til varmepumpa: Ca 10 000 kWh
- Årsvarmefaktor de første tre fyringssesongene: 2,5 (tilsvarer 60 % energisparing)
Er dette interessant for din bolig også? Send oss en henvendelse, så tar vi kontakt
"*" indicates required fields
Berit og Kjell Bragstad angrer bare på én ting når det gjelder luft-til-vann-varmepumpen som tok over for oljefyren: De skulle gjort det før.
Godt ute på landet ved Eidsvoll, omgitt av jorder, ligger eneboligen fra 1968. Fra starten ble den varmet med radiatorer forsynt av en oljekjel.
– Oljefyring ble forbudt, og vi skjønte at vi måtte grave opp tanken. Vi var så imot dette, at myndighetene skulle pålegge oss disse dyre greiene, forteller Berit.
Alt gikk på skinner
Helt til de var innom en nabo hvor Nekas hadde byttet ut oljefyr med varmepumpe.
– Kjell ringte Nekas, de kom og vi bestilte. De ordnet alt; vi satt bare og så på. Alt gikk på skinner, fastslår Berit fornøyd. Anlegget ble installert i 2018. Både hun og mannen fullroser jobben Nekas gjorde.
– Skal de komme torsdag klokka åtte, kommer de klokka åtte – ikke kvart over. Etter at de hadde tatt ut oljefyren fra kjelleren, vasket de pinadø golvet der også, forteller Kjell.
Verken ser eller hører utedelen
Berit og Kjell valgte å få installert en luft-til-vann-varmepumpe. Utedelen står på en platting som ble støpt rett ved inngangen til huset.
– Jeg holdt på få sjokk da utedelen kom; jeg synes den var så stor og stygg! Men det gikk veldig fort å venne seg til den. Nå ser vi den ikke i det hele tatt, fastslår Berit. Og, bedyrer begge, ikke hører de den heller.
– Ingen som er her sier at de hører den. Men du kan kjenne at den blåser litt hvis du sitter på plattingen rett ved, sier Berit.
Veldig behagelig
Innendørs er det god komfort som gjelder.
– I fjor vinter var det 23 grader hele tida – veldig behagelig, fastslår Kjell. Varmepumpa forsyner radiatoranlegget huset hadde fra før. Etter den første vinteren ble det supplert med viftekonvektorer i stue og peisestue.
– Vi hadde litt for små radiatorer der, opplyser Kjell. Nekas hadde anbefalt viftekonvektorer fra starten av, men Berit ville ikke ha det av frykt for at de skulle dure.
– Men det var veldig fint å få inn konvektorene – og dem hører vi heller ikke, sier Berit.
Økonomisk, behagelig og lettvint
Tidligere brukte ekteparet om lag 3000 liter olje i året. Siden oppstarten har varmepumpa brukt ca 10 000 kWh i året, viser energimålerne i anlegget etter snaut tre års drift.
– Dette er veldig økonomisk, veldig behagelig og veldig lettvint, poengterer Kjell.
– Jeg har ikke én negativ setning å si – det har virkelig vært en positiv overraskelse, legger Berit til. Så det eneste de angrer på, er altså at de ikke gjorde det før.
– Da kunne vi tjent den inn igjen, påpeker Kjell.
FAKTA
- Bolig: Enebolig fra 1968, 130 m2 pluss sokkeletasje
- Varmepumpe: NIBE F2120 12 kW luft-til-vann-varmepumpe
- Varmefordeling: Radiatoranlegg supplert med viftekonvektor i stue og peisestue
- Årlig strømforbruk til varmepumpa: Ca 10 000 kWh
- Årsvarmefaktor de første tre fyringssesongene: 2,5 (tilsvarer 60 % energisparing)
Er dette interessant for din bolig også? Send oss en henvendelse, så tar vi kontakt
"*" indicates required fields